De forlot tryggheten i Norge for å starte på nytt
Etter flere år i India forteller Natalie Antonsen om livet som alenemor, jakten på ro og hvorfor hun valgte å forlate tryggheten i Norge for et enklere liv i Auroville.
Natalie var en av dem som våget
Mens mange forsøker å passe inn i samfunnets forventninger, kjente hun stadig sterkere på at noe manglet. Livet i Norge gikk fort. Stress, økonomisk press, skjermbruk, bekymringer og følelsen av hele tiden å måtte løpe videre gjorde at hun begynte å stille spørsmål ved hvordan hun egentlig ønsket å leve.
Hun ønsket mer frihet.
Mer nærhet til naturen.
Mer tid med datteren Iben.
Et enklere og roligere liv.
Til slutt tok hun et valg de færreste tør:
Hun flyttet fra Norge til India.
Et helt fremmed land
India var ikke bare et nytt land.
Det var en helt ny verden.
Kultur, språk, klima, mat, religioner og levesett var totalt annerledes enn livet hun kjente fra Norge. Mange rundt henne forsto ikke hvorfor hun ønsket å reise dit alene med datteren.
Det innebar risiko.
Hun forlot tryggheten hjemme i Norge uten garanti for hvordan fremtiden ville bli. Økonomien var usikker, de hadde ikke luksus eller stabilitet slik mange forventer, og hun måtte stole på at ting ville ordne seg underveis.
Likevel kjente hun at hun måtte prøve.
Hun beskriver det som å følge magefølelsen.
Auroville – et annerledes samfunn
I India bosatte de seg i Auroville, et internasjonalt samfunn kjent for alternative livsverdier, bærekraft og fellesskap.
Der møtte de mennesker fra hele verden som ønsket å leve enklere og mer bevisst.
Livet handlet mindre om status og penger – og mer om:
- helse
- natur
- fellesskap
- personlig utvikling
- kreativitet
- frihet
- usikker økonomi
- avstand fra familie og venner
- nærvær
- annerledes kultur
- varme og krevende klima
- ansvar som alenemor
- usikkerhet rundt skole og fremtid
- frykten for å ta feil valg
Mange mente kanskje det var for risikabelt, men for henne føltes det enda farligere å leve et liv som ikke gjorde henne lykkelig.
Et liv med mindre stress
En av de største forskjellene hun beskriver er tempoet.
Hun opplevde at både hun og datteren fikk mer ro i India. Mindre skjermbruk, mer tid ute, mer nærhet til naturen og færre krav gjorde noe med dem begge.
Overskrift
- Hun forteller om hvordan de badet i fosser, møtte mennesker fra hele verden og lærte om yoga, meditasjon, naturlig helse og hvordan små øyeblikk kunne føles større enn materielle ting. Det handlet ikke om å rømme fra livet – men om å finne tilbake til det. Tilbake til Norge – men ikke tilbake til det gamle. Etter flere år i India gikk reisen videre tilbake til Norge og Sandefjord.Natalie beskriver hvordan oppholdet forandret henne for alltid.Hun ønsker fortsatt å leve enklere.
- Ta vare på helsen.
- Bruke mer tid i naturen.
- Jobbe mindre stressende.
- Prioritere tid med datteren.
- Og fortsette å spre kunnskap om naturlig helse og livskvalitet.
- Selv sier hun at hun ikke angrer. For selv om reisen innebar risiko, usikkerhet og mange tøffe valg, ga den henne også noe mange mennesker lengter etter: Følelsen av å virkelig leve. Når man tør å velge annerledes .Historien hennes handler kanskje først og fremst om mot. Mot til å velge annerledes. Mot til å starte på nytt. Mot til å stole på seg selv når ingen andre helt forstår. Kanskje er det nettopp derfor så mange lar seg inspirere av reisen hennes. Ikke fordi livet hennes er perfekt, men fordi hun våget å gjøre noe mange bare drømmer om.
Legg inn en kommentar